Heihei alle sammen.
Først vil jeg rette en medlidende tanke til de av mine lesere som IKKE bryr seg om fotball: I går gikk dere glipp av noe helt spesielt når Liverpool sendte Arsenal ut av Champions League i en fotballkamp det luktet svidd av. Seks scoringer og vanvittig trøkk. Og hvis jeg har lesere med Arsenal-sympatier: HAHAHA! SUCKERS!
Men det var ikke fotball jeg hadde tenkt å blogge om i dag.
For trefire år siden anskaffet jeg meg et kredittkort. Tanken var å ha det i bakhånd hvis det knep og jeg trengte å hoste opp et større pengebeløp hvis jeg ble klemt opp i et hjørne. Og tanken var ikke så veldig dum, EGENTLIG. I begynnelsen brukte jeg det lite. Etter en stund oppdaget jeg at det kostet en snau femtilapp hver gang jeg tok ut penger i minibank, men til alt hell slo jeg koden feil tre ganger, slik at den funksjonen ble sperret.
Jeg har stort sett brukt kortet fornuftig (hvis man ser bort i fra et hav av taxi-turer og regninger fra barer og skjenkesteder i inn og utland). Jeg har endatil cashet ut en bilreperasjon på mer enn tjue tusen mens jeg sa til mekanikeren :'DET 'E BARE MONOPOLPENGER ALIGAVEL'. Og det står jeg fast ved: Når man ikke ser pengene fysisk så er det bare et tøysetall på en lapp som man lar være å forholde seg til - til man får giroen i posten.
Hvis man har noenlunde oversikt trenger ikke et kredittkort være verdens undergang.
Etter at Rullserålls og jeg kjøpte leilighet i fjor har jeg hatt en slags oversikt. Gjeldsspøkelset som sikler meg i nakken har jeg holdt på avstand ved å jobbe ekstremt mye overtid, men de gangene jeg har jobbet mindre enn 30 timer en måned, blir det fort litt stramt. Og da er det mye lettere å ty til mastercard enn å kutte ned på forbruket. Det genuine problemet med kredittkort er at man bruker penger på forskudd. Penger man egentlig ikke har. Og så kan man bruke det overalt utenom i matvarebutikker og på polet. I det øyeblikket man IKKE klarer å betale tilbake det man har brukt - se da er det de VIRKELIGE problemene begynner. Rentene på slik gjeld er heavy nok til å knekke nakken på noen og enhver.
tirsdag 8. april 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)